Gamle minner, fra noen man savner, står hjemme i stuen hos oss.
Jeg liker å blande ulike elementer hjemme, nytt og gammelt om hverandre.
Det må ikke bli for mye av det gamle, men litt innimellom er bare med på å
sette vårt eget preg. Akkurat slik vi ønsker det :)
Sist gang mamma var her nede på besøk, hadde hun med seg min mormors
gamle sølvbestikk. Det er ikke så mye, min mormor var ikke en rik dame.
Jeg har selv spist av dette bestikket, og min oldefar brukte det til søndagsmiddagen.
Nå får det stå til pynt her hjemme, og minne oss om "mommo" som jeg kalte henne.
Hun var en sterk dame, alenemor på slutten av 40-tallet kan ikke ha vært enkelt.
Bordet under her, er en symaskin som jeg har arvet etter min farmor.
Det er en gammel Jones, fra slutten av 1800-tallet. Farmor var en kreativ kvinne
og sydde min fars klær på denne maskinen.
Kjenner jeg er glad tidene har forandret seg. Jentene mine hadde nok
måtte ha gått naken om det var dagens situasjon.
Bak bestikket ser dere ett-års bilde av storesøster. Et bilde jeg er veldig glad i,
liker så godt at våre hender holder henne oppreist.
I tillegg ser dere mannens gamle filmkamera, et Mamiya som han har kjøpt brukt.
Ble litt mange bilder, men det var så herlig å komme hjem mens det fremdeles
var dagslys, så da måtte jeg i tillegg øve meg litt :)
Takk til dere alle som legger igjen spor, det er SÅ koselig!